Mange land har tobakkskontrolllovgivning som fastsetter et minimum antallen boks sigarettersom kan inkluderes i en enkelt pakke.
I mange land som har regulert på dette er minste sigarettpakningsstørrelse 20, f.eks. i USA (Code of Federal Regulations Tittel 21 Sec. 1140.16) og EUs medlemsland (EU Tobacco Products Directive, 2014/40/EU) . EU-direktivet påla et minimum antallen boks sigaretterper pakke for å øke prisen på sigaretter på forhånd og dermed gjøre dem mindre rimelige for unge mennesker 1. Derimot er det svært lite regulering angående maksimal pakkestørrelse, som varierer globalt mellom 10 og 50 sigaretter per pakke. Pakninger på 25 ble introdusert i Australia i løpet av 1970-tallet, og pakninger på 30, 35, 40 og 50 kom gradvis på markedet i løpet av de påfølgende to tiårene 2. I Irland har pakningsstørrelser større enn 20 vokst jevnt fra 0 % av salget i 2009 til 23 % i 2018 3. I Storbritannia ble pakker med 23 og 24 introdusert etter introduksjonen av vanlig (standardisert) emballasje. Etter å ha lært av disse erfaringene, ga New Zealand mandat for kun to standard pakningsstørrelser (20 og 25) som en del av lovgivningen for ren emballasje 4.
Tilgjengeligheten av pakningsstørrelser større enn 20en boks med sigaretterer av spesiell interesse på grunn av økende bevis for rollen til porsjonsstørrelse i forbruk av andre produkter.
Forbruket av mat øker når folk tilbys større, sammenlignet med mindre, porsjonsstørrelser, med en Cochrane systematisk oversikt som fant en liten til moderat effekt av porsjonsstørrelse på mat- og brusforbruk 5. Gjennomgangen undersøkte også bevis for effekten av porsjon. størrelse på tobakksforbruk. Kun tre studier oppfylte inklusjonskriteriene, alle fokusert påen boks med sigaretterlengde, uten studier som undersøkte effekten på forbruket av sigarettpakningsstørrelse. Mangelen på eksperimentelle bevis er en bekymring, fordi økende tilgjengelighet av større pakningsstørrelser kan undergrave forbedringer av folkehelsen oppnådd gjennom andre tobakkskontrollpolitikker.
Til dags dato har suksessen med tobakkskontrollpolitikk i mange land i stor grad vært på grunn av redusert bruk gjennom prisbaserte intervensjoner i stedet for å fremme seponering, med avvenningsrater som har holdt seg relativt konstant over tid 6. Denne utfordringen understreker behovet for politikk som oppmuntrer til slutt. Å redusere antall sigaretter per dag som røykere konsumerer kan være en viktig forløper for vellykkede sluttforsøk, og selv om å øke prisene sannsynligvis er den mest effektive strategien, har også annen tobakkskontroll vært viktig for å redusere forbruket 7. Trender innen røyking har vist at røykere kan og har initiert og opprettholdt reduksjoner i forbruket i mange land. For eksempel, i årene da røykeforbud i økende grad ble vedtatt på arbeidsplasser, var det mer sannsynlig at røykere sluttet å røyke på røykfrie arbeidsplasser sammenlignet med de som tillot røyking 8. Rapporterte antallen boks med sigaretterrøykt per dag har også gått ned over tid i Australia, Storbritannia og mange andre land (2002–07) 9.
I England oppfordrer National Institute for Health and Care Excellence (NICE) retningslinjer (nasjonale evidensbaserte helseanbefalinger) røykere til å redusere forbruket på grunnlag av at det sannsynligvis vil øke sjansene for å slutte. Det er imidlertid en viss bekymring for at å fremme reduksjon kan undergrave slutt og motstand mot tilbakefall 10. En systematisk gjennomgang av røykeavvenningsintervensjoner fant at å kutte ned før du slutter, eller bråstopp, hadde sammenlignbare sluttrater for røykere som hadde til hensikt å slutte 11. En påfølgende studien fant at å kutte ned for å slutte å røyke var mindre effektivt enn å slutte å røyke brått 12; Forfatterne antydet imidlertid at råd for å redusere røyking fortsatt kan være verdt hvis det øker engasjementet med konseptet med å motta støtte. En miljøendring som for eksempel overlappingen boks med sigaretterpakkestørrelse har potensial til å redusere forbruket i tillegg til bevisst bevissthet. Det gir derfor en mulighet til å levere fordelene med redusert forbruk uten at røykeren utvikler selvfriende tro om redusert skade gjennom reduksjon alene. Suksess har vist seg fra retningslinjer for å begrense maksimal størrelse og antall tillatt i ett enkelt salg, av andre skadelige produkter. For eksempel har det å redusere antall smertestillende piller per pakke vært gunstig for å forhindre dødsfall ved selvmord 13.
Denne artikkelen tar sikte på å bygge på en nylig Cochrane-gjennomgang 5 der det ikke ble funnet noen eksperimentelle studier av effekten av sigarettpakningsstørrelse på tobakksforbruk.
I mangel av direkte bevis har vi identifisert eksisterende variasjon i tilgjengelighet aven boks med sigaretter størrelser og syntetiserte litteraturen som er relevant for to nøkkelantakelser for pakkestørrelse:
(i) å redusere pakkestørrelsen kan redusere forbruket; og (ii) å redusere forbruket kan øke opphør. Mangelen på eksperimentelle studier for å støtte disse antakelsene utelukker ikke trusselen som blir stadig størreen boks med sigaretterpakningsstørrelser (> 20) kan bidra til suksessen til andre retningslinjer for tobakkskontroll. Vi hevder at det regulatoriske fokuset på minstepakningsstørrelse, uten behørig vurdering av om det bør være en obligatorisk maksimal pakningsstørrelse, i hovedsak har skapt et smutthull som tobakksindustrien kan utnytte. Basert på indirekte bevis foreslår vi hypotesen om at myndighetsregulering for å begrense sigarettpakninger til 20 sigaretter vil bidra til nasjonale og globale tobakkskontrollpolitikker for å redusere utbredelsen av røyking.
Innleggstid: 25. juli 2024