Mange land har tobakkskontrolllovgivning som fastsetter et minimumsantallen eske med sigarettersom kan inkluderes i én pakke.
I mange land som har regulert dette er minimumsstørrelsen på sigarettpakninger 20, f.eks. i USA (Code of Federal Regulations Title 21 Sec. 1140.16) og medlemslandene i EU (EUs tobakksproduktdirektiv, 2014/40/EU). EU-direktivet påla et minimum antallen eske med sigaretterper pakke for å øke startkostnaden for sigaretter og dermed gjøre dem mindre rimelige for unge mennesker 1. Derimot er det svært lite regulering angående maksimal pakkestørrelse, som varierer globalt mellom 10 og 50 sigaretter per pakke. Pakker på 25 ble introdusert i Australia i løpet av 1970-tallet, og pakker på 30, 35, 40 og 50 kom gradvis på markedet i løpet av de påfølgende to tiårene 2. I Irland har pakningsstørrelser større enn 20 vokst jevnt fra 0 % av salget i 2009 til 23 % i 2018 3. I Storbritannia ble pakninger på 23 og 24 introdusert etter innføringen av vanlig (standardisert) emballasje. Lært av disse erfaringene, påla New Zealand bare to standard pakningsstørrelser (20 og 25) som en del av lovgivningen for vanlig emballasje 4.
Tilgjengeligheten av pakningsstørrelser større enn 20en eske med sigaretterer av spesiell interesse på grunn av økende bevis for porsjonsstørrelsens rolle i forbruket av andre produkter.
Matforbruket øker når folk tilbys større porsjonsstørrelser sammenlignet med mindre. En systematisk gjennomgang fra Cochrane fant en liten til moderat effekt av porsjonsstørrelse på mat- og brusforbruk. Gjennomgangen undersøkte også bevis for effekten av porsjonsstørrelse på tobakksforbruk. Bare tre studier oppfylte inklusjonskriteriene, alle fokusert påen eske med sigaretterlengde, uten studier som undersøker effekten av sigarettpakkestørrelse på forbruket. Mangelen på eksperimentell bevis er bekymringsfull, fordi økende tilgjengelighet av større pakkestørrelser kan undergrave forbedringer i folkehelsen oppnådd gjennom annen tobakkskontrollpolitikk.
Hittil har suksessen til tobakkskontrollpolitikken i mange land i stor grad vært på grunn av redusert opptak gjennom prisbaserte tiltak snarere enn å fremme røykeslutt, med sluttrater som holder seg relativt konstante over tid 6. Denne utfordringen understreker behovet for tiltak som oppmuntrer til røykeslutt. Å redusere antall sigaretter per dag som røykere forbruker kan være en viktig forløper for vellykkede sluttforsøk, og selv om det sannsynligvis er den mest effektive strategien å øke prisene, har annen tobakkskontrollpolitikk også vært viktig for å redusere forbruket 7. Trender innen røyking har vist at røykere kan og har initiert og opprettholdt reduksjoner i forbruket i mange land. For eksempel, i årene da røykeforbudspolitikk i økende grad ble innført på arbeidsplasser, var røykere mer sannsynlig å slutte å røyke på røykfrie arbeidsplasser sammenlignet med de som tillot røyking 8. Rapporterte antallen eske med sigaretterrøykt per dag har også gått ned over tid i Australia, Storbritannia og mange andre land (2002–07)9.
I England oppfordrer retningslinjene fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (nasjonale evidensbaserte helseanbefalinger) røykere til å redusere forbruket fordi det sannsynligvis vil øke sjansene for å slutte. Det er imidlertid en viss bekymring for at det å fremme reduksjon kan undergrave slutt og motstand mot tilbakefall 10. En systematisk gjennomgang av røykeslutttiltak fant at det å kutte ned før slutt, eller å slutte brått, hadde sammenlignbare sluttrater for røykere som hadde til hensikt å slutte 11. En påfølgende studie fant at det å kutte ned for å slutte å røyke var mindre effektivt enn å slutte brått å røyke 12. Forfatterne antydet imidlertid at råd om å redusere røyking fortsatt kan være verdt det hvis det øker engasjementet for konseptet med å motta støtte. En miljømodifikasjon som å begrense røykegrenseren eske med sigaretterPakningsstørrelse har potensial til å redusere forbruket utover bevisst bevissthet. Det gir derfor en mulighet til å realisere fordelene ved redusert forbruk uten at røykeren utvikler selvfritakende oppfatninger om redusert skade gjennom reduksjon alene. Suksess har blitt vist gjennom retningslinjer for å sette et tak på maksimal størrelse og antall tillatt i et enkelt salg av andre skadelige produkter. For eksempel har det å redusere antall smertestillende piller per pakke vært gunstig for å forebygge dødsfall som følge av selvmord 13.
Denne artikkelen tar sikte på å bygge på en nylig Cochrane-oversikt5 der det ikke ble funnet eksperimentelle studier av virkningen av sigarettpakkestørrelse på tobakksforbruk.
I mangel av direkte bevis har vi identifisert eksisterende variasjon i tilgjengeligheten aven eske med sigaretter størrelser og syntetiserte litteraturen som er relevant for to viktige antagelser for å begrense pakningsstørrelser:
(i) å redusere pakningsstørrelsen kan redusere forbruket; og (ii) å redusere forbruket kan øke avvenningen. Mangelen på eksperimentelle studier som støtter disse antagelsene utelukker ikke trusselen om at stadig størreen eske med sigaretterPakningsstørrelser (> 20) kan være en hindring for suksessen til annen tobakkskontrollpolitikk. Vi hevder at det regulatoriske fokuset på minimumspakningsstørrelse, uten behørig vurdering av om det bør være en obligatorisk maksimal pakningsstørrelse, i hovedsak har skapt et smutthull som tobakksindustrien kan utnytte. Basert på indirekte bevis foreslår vi hypotesen om at statlig regulering for å begrense sigarettpakker til 20 sigaretter vil bidra til nasjonal og global tobakkskontrollpolitikk for å redusere røykeutbredelsen.
Publisert: 25. juli 2024