Omvendtrøykinger en særegen form for røyking der røykeren setter den tente enden av sigaretten inn i munnen og deretter inhalerer røyken. Det kan være mange predisponerende faktorer som påvirker et individ til å dyrke denne vanen, hvorav psykososiale vaner kan være den dominerende faktoren. Derfor ble denne studien utført for å evaluere de psykososiale faktorene som påvirker et individ til å påta seg denne særegne vanen med å reversererøyking.
Materialer og metoder:
Totalt 128 vanlige omvendte røykere ble inkludert i studien, hvorav 121 var kvinner og 7 var menn. Et forhåndstestet åpent spørreskjema ble brukt til datainnsamling. Data ble samlet inn ved direkte intervjumetode. Snøballprøvetakingsteknikk ble brukt for å samle informasjon om vanlige omvendte røykere. Intervjuene ble fortsatt inntil ny informasjon ikke ga ytterligere innsikt i kategoriene. Personene som ikke kunne forstå verbale kommandoer og spørsmål og som ikke ga et informert samtykke ble ekskludert fra studien. Statistisk analyse ble gjort ved hjelp av MS Office Excel ved bruk av Chi-square test av Goodness of fit.
I motsetning til konvensjonelle røykere, ble det identifisert forskjellige nye årsaker til å starte omvendtrøyking, hvorav den viktigste var at de hadde lært denne vanen av mødrene sine. Dette ble fulgt av andre årsaker som gruppepress, vennskap og kalde klimatiske forhold.
Konklusjon:
Denne studien ga et innblikk i de ulike faktorene som kan påvirke et individ til å ta opp denne særegne vanen med omvendtrøyking.
I India røykes og tygges tobakk i en rekke forskjellige former. Av de ulike formene for tobakksbruk, omvendtrøykinger en særegen form forrøykingder røykeren putter den opplyste enden av en chutta inn i munnen hans/hennes under røyking og deretter inhalerer røyken fra den tente enden. En chutta er en grovt tilberedt cheroot som varierer i lengde fra 5 til 9 cm som enten kan være håndrullet eller fabrikkprodusert [Figur 1].[1] Vanligvis røyker omvendt røyker opptil to chuttas om dagen fordi i denne formen forrøykingen chutta varer lenger. De høyeste intraorale temperaturene til chuttaen kan nå opp til 760°C, og den intraorale luften kan varmes opp til 120°C.[2] Luft tilføres forbrenningssonen gjennom den ikke-oppvarmede ytterkanten av sigaretten, samtidig som røyken støtes ut av munnen og asken kastes ut eller svelges. Leppene holder chuttaen våt, noe som øker forbrukstiden fra 2 til 18 minutter. I en undersøkelse ble en estimert befolkning på omtrent 43,8 % av 10396 landsbyboere funnet å være omvendte røykere med kvinne-til-mann-forholdet 1,7:1.[3] Vanen med å snurøykinger en spesifikk og særegen skikk i grupper med lave økonomiske ressurser. Dessuten presenterer den seg i varme eller tropiske soner, med høyere frekvens hos kvinner, spesielt etter det tredje tiåret av livet. Vanen med å snurøykinger kjent for å bli praktisert av mennesker i Amerika (det karibiske området, Columbia, Panama, Venezuela), Asia (Sør-India) og Europa (Sardinia).[4] I Seemandhra Pradesh er det utbredt i kystområdene i distriktene Godavari, Visakhapatnam, Vizianagaram og Srikakulam. Denne undersøkelsen ble utført for å studere de psykososiale faktorene som kan påvirke omvendt chuttarøyking, som er utbredt i de østlige kystdistriktene Andhra Pradesh, India, spesielt Vishakhapatnam og Srikakulum.
Den nåværende studien er en kvalitativ forskning som ble utført for å undersøke de psykologiske og sosiale faktorene knyttet til omvendtrøyking. Informasjonen om sosiale og psykologiske faktorer knyttet til reversrøykingble samlet inn ved hjelp av et strukturert intervju. Denne studien inkluderte bare omvendte røykere fra Appughar- og Pedhajalaripeta-områdene i Visakhapatnam-distriktet i Andhra Pradesh. Etisk komitégodkjenning ble innhentet fra den etiske komiteen ved GITAM Dental College and Hospital. Et forhåndstestet åpent spørreskjema ble brukt til datainnsamling. Det ble utarbeidet et spørreskjema av seniorfakultetet ved avdeling for oral medisin og radiologi, og det ble gjennomført en pilotstudie for å sjekke spørreskjemaets gyldighet. Hele spørreskjemaet ble utarbeidet på lokalt språk og ble gitt til de omvendte røykerne som ble bedt om å fylle det. For de som var analfabeter ble spørsmål stilt muntlig og svarene deres ble registrert. Fordi de fleste av de omvendte røykerne var fiskere og analfabeter, tok vi hjelp av de lokale landsbysjefene eller en lokal person som var godt kjent for dem; til tross for dette, ble det vanskeligheter med å overtale kvinner som praktiserte denne vanen og gjemme seg for ektemenn og samfunnet. Prøver ble samlet inn ved bruk av snøballprøvetakingsteknikk, og estimeringen av prøvestørrelse ble beregnet basert på prevalensen på 43,8 %,[2] med en tillatt feil på 20 % av P som var 128. I løpet av 1 måned ble en en- på-en-interaksjon med omtrent 128 innfødte i Visakhapatnam-distriktet ble utført, hvorav 121 var kvinner og 7 var menn. Data ble samlet inn ved direkte intervjumetoden. Det ble innhentet forhåndssamtykke fra alle deltakerne til å delta i studien. Intervjuene ble fortsatt inntil ny informasjon ikke ga ytterligere innsikt i kategoriene. Personene som ikke kunne forstå de verbale kommandoene og spørsmålene og som ikke ga et informert samtykke ble ekskludert fra studien. Dataene som ble samlet inn ble vurdert og gjenstand for statistisk analyse.
Innleggstid: 30. november 2024